Denne var verdt å lese.

Hvorfor skriver  jeg i denne bloggen?.. Det er fordi jeg selv ikke kan noe om dette og regner med at alle andre som blir syke, også føler seg hjelpesløse og ikke vet hvor man skal begynne å lete.

Jeg kommer derfor å samle litt info, utvikling, tanker o.a. om emnet.  Kanskje det kan hjelpe andre i kaoset for å finne fakta.

Generelt synes jeg at "alle" de som er syke sier at det ikke er hjelp å få.  Jeg godtar foreløpig ikke det.  Foreløpig følger jeg legen min, så får vi se hva som skjer.  12 februar skal jeg på Sykehuset og ta en spinalprøve.  Hva som skjer etter dette er jeg litt spent på. 

Finner stadig noen artikler om emnet.  Mye er helt gresk for meg, men denne artikkelen setter fingeren på hvordan leger skal oppføre seg ovenfor oss syke.  Igjen.................. jeg har ikke noe negativt rundt leger foreløpig, men kjenner jo at jeg er redd for at det faktisk er så håpløst som mange sider.

Jeg klippet ut siste avsnitt i artikkelen. Den sier:

Menneskelig invaliditet og lidelse slutter ikke å være medisinsk ansvar selv om vi ikke forstår sykdomsbildene. Selv om vi lever i den faktabaserte medisinens tidsalder, må vi som tidligere tiders leger også ta ansvar for pasientgrupper vi verken forstår eller kan helbrede. Frustrerte, lidende mennesker skal ikke møtes med avvisning, sinne eller forlegenhet. Når vår diagnostikk ikke er til hjelp, og dagens medikamenter ikke lenger har hensikt, er ikke tiden kommet for å avslutte all kontakt dersom pasientens invaliditet eller lidelse består. Da har tiden kommet for å blåse støvet av legerollene vi holder på å glemme: trøsteren, lindreren, forklareren, medvandreren – og den som støtter i møtet med et stivbeint byråkrati.

 

Resten av artikkelen fra "Tidsskrift for den Norske Legeforeningen" kan man lese HER