Hei. Nina heter jeg.
Kone, mamma, bestemor, hundeeier, kursholder, arbeidstaker, golfspiller, bokelsker, syerske, strikkerske, turgåer, litt syk, litt overvektig, litt oppgitt, men har det stort sett bedre enn de fleste.
Så hvorfor denne bloggen?
Fordi denne eklingen har bitt meg, to ganger som jeg vet om, og gjort meg syk.
Sommer 2012
Litt historie. Sommeren, høsten 2012 ble jeg helt kaputt midt på dagen, hver eneste dag. Det var så ille at jeg satte meg 10 minutter på do på jobben for å sove litt. Droppet lunchen og kjørte hjem ( bor veldig nærme) og sov 20 minutter for så å dra ned på jobben igjen. Også i helgene bare MÅTTE jeg sove midt på dagen.
Til slutt gikk jeg til legen, for dette var jo ikke normalt. Ble sykemeldt 50% og blodprøver ble tatt. Ingenting funnet, så han sendte meg til Ski sykehus og fikk scannet hode. Heldigvis var ingenting feil.
Selv oppsøkte jeg optiker for å sjekke at synet var OK, jeg fikk øre-nese-hals-spesialisten til å sjekke krystallsyken ( som jeg har, men har øvelser mot), spurte kiropraktoren min om han trodde det kunne komme av låsninger i nakke/rygg, men ingen funn ble gjort.
Gikk ned til 30% sykemelding etter eget ønske, passet på å ta det veldig rolig i helgene for å ha overskudd til hverdagene, men ting forble uforandret.
Desember 2012
Så kom en periode hvor jobben min gikk konkurs, jeg var arbeidsløs i en knapp måned, og startet igjen i ny jobb 1 januar 2013. Riktignok sammen med mange av de jeg jobbet med tidligere, men det var nye arbeidsoppgaver, spennende tider. Hadde det greit de to første månedene, men så begynte det å gå nedover igjen. Jeg ble mindre aktiv ( orket ikke) , sluttet å røyke (YIPPY ), kiloene kom snikende, dvs, ikke snikende. De kom som kastet på, og i store mengder. Jeg tenkte at disse kiloene skulle jeg ta tak i når golfsensongen kom igang, pluss at jobben fikk nye lokaler i samme bygg som et helsestudio.
Juni 2013
Nå er vi kommet til juni 2013. Jeg sliter mer og mer. Kommer meg nesten alltid gjennom arbeidsdagene, men har ikke ork til noe som helst på ettermiddagene. Sover, lufter hunden og prøver å samle krefter til neste arbeidsdag.
Her er forresten et bilde av min lille, firbente venn Caddie. Hun er en Norwich Terrier på 4 år.
Golfsesongen gikk vel i grunnen rett i dass. (beklager språket, men det er sånn det føles). Jeg spilte lite. Hadde ikke ork og de gangene jeg gikk så ble det stort sett bare 9 hull. Jeg har tidligere spilt MASSE. Både sosiale runder med venner og husbond, men også turneringer i fleng. Ikke dette året. det ble så lite at jeg nesten ikke kan forsvare årsavgiften i klubben.
Jeg begynte også på Treningsstudioet i bygget på jobben. Trente, ble syk, trente igjen, ble syk. Kjøpte meg timer hos personlig trener. Trente - ble syk......................................
Jobbet fullt, men slet med å komme gjennom dagene.
August 2013
Sommeren nærmet seg slutten og jeg følte at jeg ikke hadde fått brukt den til noe som helst. Hadde kommet meg gjennom, men ikke mer enn det. Nå måtte jeg gjøre noe. Kunne ikke ha det sånn. Det store LYSPUNKTET denne tiden var at jeg ble bestemor til verden skjønneste lille pike.
September kom og jeg forsto at jeg måtte gjøre et eller annet. Hadde i mellomtiden fått ny fastlege og bestemte meg for å starte hos ham. Flere blodprøver samt MR av hodet. Nei............ ingen ting. Måtte ha sykemelding igjen, da jeg midt på dagen, blir så sliten at jeg ikke klarer å fokusere lenger. Øynene klarer ikke se hva som står på PC skjermen og jeg blir helt akutt trøtt. MÅ SOVE. Ble enig med ham om at det holdt med 30 % da jeg stort sett klarer å holde meg igang frem til mellom kl 13.00 og 14.30 et eller annet sted.
Ettersom de vanlige testene ikke viste noe, ville legen ta en borreliatest. ikke så mange som ser på det som et alternativ, men jommen. Testen var postiv og fra og med desember 2013 er jeg å regne som borreliasyk.
2014
Og hva er det å være borreliasyk? Nei, det klarer jeg ikke svare på foreløpig. Jeg prøver å lese meg opp på emnet, men det er et puslespill uten like. Det finnes en uant mengde symptomer, plager, vondter, og sykdomsbilder. Har blitt innlemmet i noen grupper på Facebook, meldt meg inn i en forening for de som har denne (disse) sykdommen og jobbet meg gjennom en del tungt matriell fra utlandet.
Som NY SYK er dette nesten umulig å sette seg inn i. Det virker som alle andre syke kan ALT og bedriver egenbehandlig på høyt plan. Alle snakker bare dritt om helsevesenet i Norge og at det ikke finnes hjelp å få.
Mange er VELDIG syke. Noe som er ganske skummelt. Flere av disse har hatt de samme symptomene som meg lenge før de plutselig har blitt ordentlig dårlige. Dette fordi de ikke blir tatt alvorlige i helsevesent og har blitt neglisjert og ikke fått hjelp. Jeg har likevel bestemt meg:
Jeg skal følge det legen min foreslår inntil jeg eventuelt føler at dette er feil. Først ut nå er en tur på sykehuset for å ta en spinalprøve. Litt usikker på hva de skal med den, men følger legens råd forløpig.
Det var så vidt jeg ikke kastet meg inn i mikroskopering av blodet mm. da dette er noe ALLE gjør. Man får da svar på all dritt som finnes i blodet, men jeg kan ikke se at noen blir noe friskere av å få vite dette. Ser heller ingen som skriver at dette har hjulpet dem til å finne løsninger og bli bedre.
Så........................ som NY SYK, men har vært syk lenge, velger jeg foreløpig å følge fastlegen min. Han er nevrokirurg som har valgt å gå over til almennlegepraksis. Blir spennende å se hva vi finner ut sammen. Jeg kan leve med sykdomsbildet som det er i dag, men er jo redd for hva som kan komme.
En ting til.................................. de siste ukene har jeg oftere og oftere blir nummen i armene. LIKER IKKE.
