Jo.............. var hos bedriftslegen pga av et sår som ikke ville gro. Vi snakket frem og tilbake og han tenkte seg litt om og sa, sånn litt ut i luften............................. Jeg synes det virker som borreliaen angriper vitaminene dine og gjør dem om til gift.
Hm...................... hva sier man til sånnt? Jeg var stille og han var stille. Til slutt spurte jeg hva man kan gjøre med det. Han tenkte videre og sa: Ikke noe utprøvd jeg vet om, men hva med å prøve en operasjon av magen for å minske opptaket av vitaminer?
Jeg så nok ut som et spørsmålstegn, men han forklarte videre. Uten at jeg har noen forutsetning for å si at dette vil lykkes, så er det vel en tanke å ta en slags slankeoperasjon. Da minsker opptaket radikalt og tankemessig bør det hjelpe deg. Mindre vitaminer som forgifter kroppen din.
Han ville ikke si eller gjøre noe mer, da dette er helt utenfor enhver bok man kan forholde seg til. Jeg gikk hjem med info om hvor det evt kunne gjøres. Jeg tenkte, undersøkt, skaffet penger og ringte et privat sykehus. Inn til informasjonsmøte og godkjennelse to dager senere og under kniven 5 dager etter det igjen. "Heldigvis" var jeg akkurat 100 gram over grensen for hvem som får lov å få operasjon. Jeg har ikke tatt en stor slankeoperasjon, men den minste . De ble informert om hvorfor jeg ville ta operasjonen, men ønsket ikke å forholde seg til det. Det kan de selvfølgelig ikke, da ingen lege i Norge vil påta seg utradisjonell behandling av Borreliose.
Hjem igjen etter 3 dager og flytende føde i 2,5 uker. Så 2,5 uker med most mat. Nå spiser jeg normalt. Det vil si; jeg spiser veldig lite, men veldig ofte. Har ganske store mangler på vitaminsiden, men det hadde jeg før operasjonen også. Jeg hadde for eksempel omtrent 0 D.vitamin i kroppen. Ble ringt opp i påsken for å bli satt på spesialimportert medisin fra sykehuset i håp om å beholde noe d-vitamin. Flere mineraler og vitaminer er på minussiden, men hvor ille det er, vet jeg ikke.
Nå er det gått 2,5 mnd siden operasjonen og formen er strålende. Nei da, jeg er ikke frisk, men bedre enn på virkelig lenge. Tidligere kollapset jeg mellom kl 13.00 og 15.00 dag. Jeg klarte rett og slett ikke å holde meg våken, og sovnet nesten hvor som helst. Er jo 30% sykemeldt og går hjem mellom 13.30 og 14.00 fra jobb hver dag for å sove. Nå går det greit. Før hendte det at jeg måtte sette meg 10 minutter på toalettet eller i bilen for å sove litt før jeg dro hjem, men nå kommer jeg trygt og godt hjem og kan legge meg å sove en times tid. Tidligere var ofte ikke 2 timer søvn nok, mens nå klarer jeg meg greit med en time.
Jeg har testet ut hvordan det er å ikke sove også. Det hadde ikke vært mulig tidligere. Det går greit en og kanskje to dager på rad, men så krasjer jeg. Blir rett og slett dårlig, så det fungerer ikke. MÅ sove hver dag, men det kan jeg leve med så lenge alt annet fungerer.
Det samme gjelder trening. Jeg kan ikke trene hardt. Da kollapser jeg neste dag. Rask gange og gjerne lenge, går greit, men for ekempel hard styrketrening, spinning eller lignende gjør me syk. Så da holder jeg meg unna det. I forbindelse med operasjonen skulle det jo gjerne trenes etterpå, men det får jeg jo desverre ikke gjort. Vektreduksjonen er jo en hyggelig bivirkning av operasjonen som for min del hadde et annen hovedmål.
Jeg har vært og tatt prøver av alt man kan ta prøver av og skal inn på sjekk om 2 uker. Blir spennende å se hva somblir værende i kroppen og hva som fremdeles blir "spist opp".
Så hva nå?................................. Jeg kommer ikke til å gjøre noe spesielt videre. Litt spent på hva som skjer i september. Da har jeg vært 30% sykemeldt i et år. Hva legen min da foreslår, vet jeg ikke. Kan ikke disse reglene jeg, så får vel begynne å søke opp informasjon rundt dette. Klarer jo ikke 100% jobb, så vi får se. En god stund til september fremdeles.
Kan dermed si at jeg er MYE BEDRE. Hverdagene fungerer flott så sant jeg får sovet litt ( både hverdager og helg) midt på dagen. Krysser fingrene for at dette holder seg i lang, lang tid.
